Godtfolk!
Vi er midt i adventstiden. Ordet advent kommer av det latinske Adventus Domine, som betyr Herrens komme. Vi venter på Gud som skal komme. På at han kommer til verden på selveste julenatten.
Ja, vi venter på jul og vi venter nok alle også på å leve friere når «korona-tiden» en gang er over. Vi venter på jul og at vi skal få den gode julestemningen og feire sammen med familiene våre. Enn så lenge er vi i adventstiden, ventetida som er på det mørkeste her nordpå.
Vi tenner to lys denne søndagen – for håp og glede – og det er bare 18 dager til selveste julaften. Det er mye de aller fleste av oss skal rekke over til da.
Vi feirer jul hvert eneste år. Vi endrer kanskje våre juleskikker noe fra tid til annen, men stort sett gjør vi det samme år etter år.
Det blir ikke ordentlig jul hvis vi ikke får noe godt å spise og det blir ingen ordentlig jul uten den gode julestemningen i heimen. Derfor tenner vi lys, pynter og synger våre kjære gamle julesalmer. For de fleste av oss blir det ikke ordentlig jul før vi hører selveste juleevangeliet, om Jesusbarnet, slik det står skrevet i Lukas-evangeliet. Vi har hørt disse ordene så mange ganger, at vi nesten kan de utenat – men likevel skal de skal gjentas for at det skal bli en ordentlig jul. Sånn er det bare.
Når vi gjentar alle våre tradisjonelle juleskikker; både det vi liker å se, høre og smake på, så er det jo ikke fordi vi er for late til å finne på noe nytt. Nei folkens, det er med fullt overlegg. Vi gjør faktisk alt som står i vår makt for at julen skal bli og være, som den alltid har vært. Helst akkurat som den var i vår barndom. For dem som var så heldige å oppleve de gode julefeiringer.
Når det gjelder andre ting ellers i året, prøver vi nok som de ganske alminnelige menneskene vi er, å gjøre ting enda bedre, annerledes og se fremover. Få mennesker søker jo egentlig tilbake til gamle dager, men med julen er det annerledes.
For i juletider lengter vi virkelig innerst i dypet av våre hjerter etter at julen skal være sånn den alltid har vært. Vi dras mot den. Julen skal være god, undrende og fylt med forventning, glede, harmoni og trygghet.
Hvorfor?
Jo, fordi julen gir oss noe vi ikke kan leve uten. Når vi faktisk gjentar det samme hver eneste jul og når vi hører juleevangeliet hver eneste julaften i våre kirker og i stuene hjemme, er det jo ikke bare fordi det er en vakker fortelling og en fin tradisjon. Nei, det er fordi vi har bruk for den. Denne fortellingen berører oss og setter vårt indre liv i bevegelse. Juleevangeliet er nødvendig og vi kan ikke leve uten denne fortellingen. For den gjør faktisk noe med oss.
Det er åpenbart at vi alle trenger mat for leve. Vi må stadig gjenta våre måltider med jevne mellomrom, ellers dør vi jo. Når vi så en gang har smakt på noe vi virkelig liker, så husker vi det – for alltid.
På samme måte er det med det vi hører. Det er ikke bare maten som er livsviktig for oss. Det vi hører, er også viktig. Når vi har hørt noen gode ord, som f.eks juleevangeliet, så vil vi så gjerne høre disse ordene flere ganger.
Når vi gjentar julen og gjentar det vi smaker, hører og ser, så er det jo fordi vi ikke klarer oss uten. Julens ord, forventninger og stemninger er bra for det hele mennesket.
De fleste har det vel slik at vi spiser nok litt i meste laget på julaften og vi blir litt tunge her og der. Men med juleevangeliet blir det litt sånn motsatt; for jo mer vi hører, dessto lettere blir vi i våre hjerter og vi gleder oss enda mer over livet. Disse ordene taler rett inn i våre hjerter og lengsler, berører oss, beveger oss og gjør oss mer fri. Ja, ordene virker, folkens!
For å avslutte som jeg begynte; Adventus Domine – Herrens komme. Ja, det er dette vi feirer i julen. Jul etter jul. Så kan vi jo undre oss å spørre: Men når kommer han da?
Til det, tror jeg at jeg bare vil si:
Han kommer nok. Han kommer nok. For han er allerede her og har allerede tatt bolig i oss. I hver og en av oss på sin måte, skapt i Guds bilde som vi alle er. Et mysterium utenfor vår fatteevne, som kun kan fattes i møte med livet.
Med alle gode ønsker om en god og fredfull jul!
Fredrik Øverland
Prosten i Vesterålen